Av Ole Bjørner Loe Welde, Ansvarlig redaktør i Romsdals Budstikke.
Medlem av AU i redaktørforum

 

Positive abonnementskurver skaper entusiasme i Polaris Medias mediehus. Den digitale veksten gjør at publiseringsrytmen endres i redaksjonene. Deadline er ikke lenger et begrep som forbindes utelukkende med papiravisa. I både små og store redaksjoner jobber man nå kontinuerlig med å levere nyheter og oppdateringer så snart som mulig, gjennom hele uka. Direktesendinger og liverapportering er nå en viktig del av totalproduktet. Konsernet legger bak seg et år hvor flere mediehus har gjennomført store satsinger på direktesendt sport. Våre analyser viser at denne satsingen gir oss kontakt med nye, og ofte yngre abonnenter. Et eksempel på dette er Romsdals Budstikke som sendte Molde FK sin kamp mot Zenit i Europa League direkte på Rbnett. Et annet eksempel er Folkebladet som alene hadde 218 direktesendinger i 2018.

 

For tiende gang har redaktørene i Polaris Media oppsummert årets gjennom den redaksjonelle årsrapporten. Redaksjonelle satsinger, utfordringer og etiske dilemma blir diskutert i rapporten. Vårt ønske er at rapporten skal gi et innblikk i betydningen av redaktørstyrte medier i norske lokalsamfunn i 2019. Også i år har stiftelsen spilt inn konkrete spørsmål til konsernets redaktører. Disse omhandlet hvordan man sikrer jevn og høy lesing digitalt, hvordan redaksjonene har jobbet med kommune- og regionreformen på lederplass og hvordan redaktørene vurderer sitt mediehus i debatten om at lokalpressen svikter sitt opp drag. I tillegg utfordres redaktørene til å konkretisere saker hvor de har utfordret deler av sitt eget lesermarked. Arbeidet med rapporten har ført til gode diskusjoner i redaksjonene.

Gjennom året har Polaris Media forsterket satsingen på redaksjonell analyse og utvikling. I alle mediehus i konsernet har det blitt gjennomført innholdsanalyser, og det er utviklet en rekke nye verktøy for å analysere trafikk, engasjement og oppslutning. Analysene understreker betydningen av den egenutviklede, lokale nyhetsjournalistikken. Vi ser at flere av de sakene som scorer høyt på oppslutning, abonnementskjøp og lesetid er satsinger som mediehusene selv fremhever som god journalistikk. Eksempler på dette er Adresseavisen sin journalistikk rundt politikk i Trondheim, Sunnmørspostens dokumentar om Julie (10) som ble livstruende sjuk på julaften og Dølen sitt videoklipp som viste biler som råkjørte etter et motorstevne på Vinstra. Vi ser også på hvordan vi kan forbedre dekningen av lokal politikk, næringsliv og kultur.

 

Den teknologiske utviklinga gir nye muligheter redaksjonelt, både i research og presentasjon. Flere av mediehusene i Polaris Media gjør nå tester med stemmestyrte assistenter. Sunnmørsposten og Adresseavisen har allerede lansert løsninger for Google Home. Vi ser også nye muligheter i robotjournalistikk. På slutten av 2018 publiserte Adresseavisen de første artiklene som har blitt produsert av redaksjonens «boligrobot». Ved gjennomføring av slike tester vektlegger vi å forklare vår arbeidsmetode, og hva som er datakilden for informasjonen vi publiserer. Gjennom flere år har mediehusene i Polaris vektlagt datastøttet journalistikk. Enkelte av disse prosjektene, for eksempel Sunnmørspostens avsløringer om det lokale renovasjonsselskapet Bingsa, har fått nasjonal oppmerksomhet.

 

I fjorårets rapport omtalte vi utviklingen rundt «Falske nyheter». Polaris Media gikk i 2018 inn i samarbeidet Faktisk der flere norske mediekonsern deltar. Faktisk er en uavhengig redaksjon for faktasjekk av samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet i Norge. For redaktørstyrte medier har oppmerksomheten rundt såkalte «falske nyheter» ført til enda større bevissthet rundt arbeidsmetoder, kildehenvisninger og åpenhet i redaksjonene. Samtidig melder redaktørene både i store og små mediehus at aktører som er misfornøyd med pressedekning prøver å diskreditere mediene på ulike måter. Vi ser også at det i mange saker har blitt vanskeligere å innhente tilsvar fra aktuelle kilder i saker der mediene retter kritisk søkelys mot aktører, selskaper eller organisasjoner.  

 

Adresseavisens sjefredaktør Kirsti Husby skriver i den redaksjonelle rapporten at 2018 ble året der journalistikken ble viktigere enn noen gang. Årsaken er motkreftene kom tydeligere til syne.

- Redaktørstyrte medier blir stadig oftere beskyldt for å produsere falske nyheter. Ofte kommer beskyldningene fra aktører som ikke er enig i innholdet. Forholdet mellom etablerte medier og nyopprettede nettsteder, med et uryddig forhold til pressens etiske regelverk, er satt på spissen. Samtidig bidrar ekkokamrenes fremvekst i sosiale medier til økt polarisering, skriver hun.

Hun mener at det derfor er svært viktig at mediehusene er ryddige og åpne.

- Vi skal jobbe faktabasert, tilstrebe et kildeomfang som gjenspeiler at saker alltid har flere sider. Vi skal vise bredde og mangfold i sakene vi setter på dagsorden slik at vi speiler det samfunnet vi er til for. Vi skal være åpne og legge til rette for en levende debatt. Det må også være rom for å kritisere oss. Og sist, men ikke minst: vi må erkjenne at vi også gjør feil. Og at når det skjer, så vi retter vi dem opp. Det er også en viktig del av ansvaret, skriver Husby.

 

Lokale og regionale aviser er opptatt av å løfte frem problemstillinger som har betydning i deres nedslagsfelt. Konsernets største mediehus, Adresseavisen, har et ansvar for at de viktigste sakene fra Midt-Norge settes på dagsordenen.  Det samme ansvaret for sitt lokalsamfunn kjenner de på i de mindre mediehusene, for eksempel Dølen på Vinstra og Fjuken i Skjåk. De to lokalavisene i Gudbrandsdalen opplevde i 2018 hendelser som gjorde at deres region var midt i det nasjonale mediebildet.  En tragisk drapssak i bygdas ungdomsmiljø og en massiv flom setter små redaksjoner på store prøver.  I slike saker har lokalavisa en viktig rolle. På den ene sida rapporterer man fortløpende om hendelsene, det er et stort informasjonsbehov. Samtidig kan mediehuset ha en samlende funksjon. Gjennom nyhetsrapportering, meningsartikler og ikke minst etter at de store redaksjonene har reist. Styrken tikl de lokale mediehusene er at vi har mange journalister i vårt eget nedslagsfelt. Den viktige oppgaven er å prioritere de sakene som har stor betydning for våre lesere.

 

I den redaksjonelle å rapporten melder alle mediehusene inn saker som har blitt behandlet i Pressens Faglige Utvalg i 2018. Mediehusene i Polaris Media mottok i 2018 totalt 22 klager til Pressens faglige utvalg (PFU) Av disse endte 5 klager med fellelse.

Disse mediehusene fikk kritikk eller fellelse av PFU i 2018:

               Altaposten (felt på punkt 3.2, 3.3 og 4.14)

                Harstad Tidende (felt på punkt 3.2)

                iTromsø (felt på punkt 3.2)

                Dølen (felt på punkt 4.14)

                Steinkjer-Avisa (felt på punkt 4.14)