Fravik fra IFRS:
IAS 10 nr. 12 og 13, IAS 18 nr. 30 og IFRIC 17 nr. 10 fravikes slik at utbytte og konsernbidrag regnskapsføres i samsvar med regnskapslovens bestemmelser.
Endringer i regnskapsprinsipper og fortolkninger som:
Har trådt i kraft
IFRS 9 - Finansielle instrumenter
Standarden ble implementert fra 1. januar 2018. Standarden erstattet IAS 39 og regulerer klassifisering, måling og regnskapsføring av finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser.
Tidligere standard IAS 39 hadde fire hovedkategorier av finansielle eiendeler og detaljerte regler knyttet til hver av kategoriene. IFRS 9 har en mer prinsippbasert tilnærming til om et instrument skal måles til amortisert kost eller til virkelig verdi. Etter IFRS 9 er det bare finansielle eiendeler med kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol, og som selskapet holder for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer, som skal måles til amortisert kost. Andre instrumenter skal måles til enten virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (OCI) eller til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. Overgangen til IFRS 9 vil ikke medføre endring i klassifisering for selskapets finansielle instrumenter, kun endring av begrepsbruk.
Alle egenkapitalinvesteringer måles fortsatt til virkelig verdi, men selskapene har valgt å presentere verdiendringene over OCI/andre inntekter og kostnader og ikke over resultatet. Det vil si at selskapet ikke endrer praksis fra tidligere, da de også historisk har klassifisert alle aksjeinvesteringer som finansielle eiendeler målt til virkelig verdi, hvor verdiendringene er ført over totalresultatet (OCI). Selskapet er av den oppfatning at det ordinære resultatregnskapet bør vise et renest mulig bilde av den ordinære driften for selskapet. I regnskapet får man dermed skilt ut verdiendringene fra finanspostene og i stedet presentert de på en egen linje under totalresultat/OCI. Under IAS 39 var disse verdiendringene klassifisert som tilgjengelig for salg til virkelig verdi over OCI med reklassifisering over resultatet. Etter IFRS 9 klassifiseres de som egenkapitalinstrumenter til virkelig verdi med verdiendringer over OCI, og det er ikke lenger en mulighet å reklassifisere verdiendringene over resultatet.
Ved første gangs innregning er det valgfritt hvilket alternativ man velger, med den eneste begrensning at investeringer som defineres som «held for trading» må føres over resultat. Det er vurdert at «held for trading» p.t ikke vil være relevant for Polaris Media.
Valg av prinsipp gjøres på instrumentnivå, altså investering for investering. Det er med andre ord ikke et policyvalg.
Både etter IAS 39 og IFRS 9 skal alle derivater måles til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Som unntak fra denne hovedregelen kan sikringsbokføring benyttes (verdiendring over OCI) for derivater som er sikringsinstrumenter på utpekte sikrede poster i balansen eller mot transaksjoner i resultatet. Det er ingen instrumenter som blir påvirket av overgangen.
Finansielle eiendeler som er gjeldsinstrumenter med kontraktfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell med formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer skal måles til amortisert kost. Dette gjelder kundefordringer, andre fordringer og bankinnskudd. Disse postene ble etter IAS 39 klassifisert som utlån og fordringer mens de etter IFRS 9 klassifiseres som finansielle instrumenter målt til amortisert kost. Denne endringen av klassifisering fremgår av note 18 "Finansielle instrumenter". Det er ingen endring i verken klassifisering eller måling for finansielle forpliktelser målt til amortisert kost ved innføring av IFRS 9.
Ny tapsmodell:
Etter IAS 39 skal nedskrivning for tap bare finne sted når det er objektive bevis for at en tapshendelse har inntruffet. Tapsavsetninger etter IFRS 9 skal baseres på forventet tap, uten en tilsvarende "terskel" (objektive bevis) som i IAS 39. Selskapet har under IAS 39 benyttet seg av anledningen til å gjøre en tapsavsetning på porteføljebasis også for fordringer som ikke er forfalt, med den begrunnelse at et objektivt tap har skjedd, men ikke dukket opp til overflaten (såkalt IBNR - Incurred but not reported). Selskapet har i all hovedsak fordringer som har korte forfall, noe som medfører uvesentlig forskjell i tapsavsetningene og overgangen til IFRS 9 har derfor hatt liten effekt. Selskapet benytter den forenklede metoden (lifetime expected credit losses).
Standarden er implementere uten tilbakevirkende kraft fra og med 1. januar 2018, dvs uten tilpasning av sammenligningstall.
IFRS 15 - Inntektsføring
IFRS 15 Inntekter fra kontrakter med kunder ble implementert 1. januar 2018. Standarden erstattet IAS 18 Driftsinntekter, IAS 11 Anleggskontrakter og tilhørende tolkninger. Hovedprinsippet i den nye standarden er at det forventede vederlaget skal inntektsføres etter et mønster som reflekterer overføring av kontroll over varer eller tjenester til kunden. Selskapet har implementert standarden med tilbakevirkende kraft dvs uten tilpasning av sammenligningstall.
Selskapet har hovedsakelig inntekter knyttet til regnskapshonorar og andre tjenester til selskapets datterselskaper. Regnskapshonoraret og øvrige tjenester inntektsføres i takt med utførelse av tjenesten.
Overgang til IFRS 15 har ikke resultert i vesentlige endringer for regnskapsføringen til selskapet.
Selskapet har gode rutiner og prosesser for periodisering av inntekter i henhold til risiko og kontrollovergang av leverte tjenester.
Ennå ikke har trått i kraft
IFRS 16 - Leieavtaler
IFRS 16 leieavtaler har ikrafttredelse fra 1.1.2019, og erstatter IAS 17 Leieavtaler, IFRIC 4 Fastsettelse av hvorvidt en avtale inneholder en leieavtale, SIC-15 Operasjonelle leieavtaler - insentiver og SIC-27 Vurdering av innholdet i transaksjoner som har juridisk form av en leieavtale. IFRS 16 regulerer innregning, måling, presentasjon og notekrav knyttet til leieavtaler og krever at leieavtaler balanseføres i regnskapet til leietaker i form av en leieforpliktelse (forpliktelse til å betale leie) og en eiendel som representerer leietakers rett til å bruke den underliggende eiendelen. Dette er på lik linje som regnskapsføringen av finansielle leieavtaler etter IAS 17. Standarden tillater at leieavtaler som er korte (inntil 12 måneders varighet) eller hvor underliggende eiendel har lav verdi (må foretas en vesentlighetsvurdering) ikke innregnes. Ved første gangs innregning måles forpliktelsen til nåverdien av framtidige leiebetalinger i leieperioden. Retten til å bruke eiendelen måles til kost. I ettertid avskrives bruksretten og rentekostnader på forpliktelsen kostnadsføres under finanskostnader. Leiebetalingene («avdrag») reduserer den balanseførte leieforpliktelsen.
IFRS 16 krever at leietaker foretar en fornyet måling av leieforpliktelsen som følge av konkret angitte endringer i kontantstrømmer (som endring i forventet betalinger knyttet til restverdigarantier og endring i fremtidige leiebetalinger som følge av endringer i indeks eller rentesats) og/eller som følge av konkret angitte endringer i leieperioden (som endret vurdering av leieperioden og endret vurdering av en opsjon til å kjøpe underliggende eiendel) annet enn ved endring av kontrakten som sådan. Endring av leieforpliktelsen som følge av fornyet måling vil som hovedregel blir ført som en justering av rett til bruk eiendelen.
IFRS 16 har i det store og hele samme krav for regnskapsføring hos utleier som etter nåværende IAS 17 Leieavtaler. Utleier vil fremdeles måtte klassifisere leiekontrakten som enten operasjonell eller finansiell leieavtale.
Kravene til tilleggsopplysninger utvides for både leietaker og utleier.
Implementering av IFRS 16
Ved implementering av IFRS 16 må selskapet gjøre et valg i forhold til om det ønsker full retrospektiv anvendelse (endre alle historiske sammenlignigstall) av standarden eller modifisert retrospektiv anvendelse. Selskapet har valgt å benytte en modifisert retrospektiv anvendelse.
Ved modifisert retrospektiv anvendelse må man foreta en ny beregning for alle tidligere operasjonelle leieavtaler, men uten å måtte endre sammenligningstall. Man kan benytte dagens marginale lånerente (rente per 1.1.2019) ved neddiskontering av kontantstrømmene både ved beregning av leieforpliktelsen og rett til bruk eiendelen. Ved beregning av leieforpliktelsen (nåverdien) er det bare utestående leiebetalinger som skal inngå. Ved beregning av rett til bruk eiendelen har selskapet valgt å beregne eiendelen som om IFRS 16 alltid har blitt benyttet, men med bruk av de praktiske forenklingene som standarden gir åpning for.
Selskapet har valgt å benytte seg av unntakene knyttet til leieavtaler med lav verdi og kortsiktige avtaler, dvs at disse vil blir kostnadsført. Selskapet har også valgt å ikke benytte IFRS 16 for leie av immaterielle eiendeler (leie av programvare m.m.).
Selskapets leieavtaler er knyttet til leie av lokaler. Avtaler med lav verdi (virkelig verdi som ny) og som utløper i løpet av 2019 er ikke inkludert. Ved gjennomgang av avtalene har selskapet spesielt sett på om avtalen kan sies opp av utleier med kort varsel og om det er sannsynlig at utleier vil benytte seg av denne retten. Dersom utleier har en mulighet til å si opp avtalen på kort varsel, men det er lite sannsynlig at de vil bruke denne retten, er avtalen innarbeidet som en leieforpliktelse med en tilhørende bruksrett. Andre viktige faktorer som er blitt vurdert er om eiendelen er identifiserbar, dersom utleier har mulighet til å bytte ut/erstatte eiendelen/lokalene og det er sannsynlig at utleier benytter seg av denne retten, er eiendelen ikke innregnet.
Noen av kontraktene inneholder leie av lokaler, parkeringsplasser og lager. Disser er behandlet sammen som en kontrakt. Tjenesteelementer i avtalen som betaling av felleskostnader, rengjøring og kantine er ikke balanseført men kostnadsføres løpende.
Ved beregning av leieperioden er både opsjonsperioder og termineringsavtaler hensyntatt, dersom det er mest sannsynlig at disse vil bli benyttet. Er den uoppsigelige leieperioden langt frem i tid, og avtalen i tillegg har en mulighet for en forlengelse via en opsjon, er kun den uoppsigelige leieperioden lagt til grunn, da det er vanskelig å uttale seg om opsjonen vil bli tatt i bruk på nåværende tidspunkt.
Selskapet har benyttet leietakers marginale lånerente som diskonteringsrente da den implisitte renten har vært vanskelig å fastsette. Ved fastsettelse av den marginale lånerenten, er det tatt hensyn til økonomisk miljø, gjenværende leieperiode og sikkerhet. Det er naturlig å ta utgangspunkt i en referanserente. Polaris Media har tatt utgangspunkt i ulike NIBOR-renter avhengig av gjenværende leieperiode. Referanserenten er justert med en margin som hensyntar type virksomhet, økonomisk miljø samt type eiendel.
Effekt på regnskapet
Polaris Media ASA har kun leieavtaler knyttet til leie av lokaler, med en gjenværende levetid på mellom 6 - 12 år. Selskapet har i løpet av 2018 kartlagt alle leieavtaler og egenkapitalen vil bli redusert med 0,5 - 0,7 mill. som følge av innføringen av IFRS 16.