Note 26. Nye standarder som er offentliggjort

Implementering av nye og reviderte standarder og fortolkninger

IFRS 16 - Leieavtaler

IFRS 16 leieavtaler har ikrafttredelse fra 1.1.2019, og erstatter IAS 17 Leieavtaler, IFRIC 4 Fastsettelse av hvorvidt en avtale inneholder en leieavtale, SIC-15 Operasjonelle leieavtaler - insentiver og SIC-27 Vurdering av innholdet i transaksjoner som har juridisk form av en leieavtale. IFRS 16 regulerer innregning, måling, presentasjon og notekrav knyttet til leieavtaler og krever at leieavtaler balanseføres i regnskapet til leietaker i form av en leieforpliktelse (forpliktelse til å betale leie) og en eiendel som representerer leietakers rett til å bruke den underliggende eiendelen. Detter er på lik linje som regnskapsføringen av finansielle leieavtaler etter IAS 17. Standarden tillater at leieavtaler som er korte (inntil 12 måneders varighet) eller hvor underliggende eiendel har lav verdi (må foretas en vesentlighetsvurdering) ikke innregnes. Ved første gangs innregning måles forpliktelsen til nåverdien av framtidige leiebetalinger i leieperioden. Retten til å bruke eiendelen måles til kost. I ettertid avskrives bruksretten og rentekostnader på forpliktelsen kostnadsføres under finanskostnader. Leiebetalingene («avdrag») reduserer den balanseførte leieforpliktelsen.

IFRS 16 krever at leietaker foretar en fornyet måling av leieforpliktelsen som følge av konkret angitte endringer i kontantstrømmer (som endring i forventet betalinger knyttet til restverdigarantier og endring i fremtidige leiebetalinger som følge av endringer i indeks eller rentesats) og/eller som følge av konkret angitte endringer i leieperioden (som endret vurdering av leieperioden og endret vurdering av en opsjon til å kjøpe underliggende eiendel) annet enn ved endring av kontrakten som sådan. Endring av leieforpliktelsen som følge av fornyet måling vil som hovedregel blir ført som en justering av rett til bruk eiendelen.

IFRS 16 har i det store og hele samme krav for regnskapsføring hos utleier som etter nåværende IAS 17 Leieavtaler. Utleier vil fremdeles måtte klassifisere leiekontrakten som enten operasjonell eller finansiell leieavtale.

Kravene til tilleggsopplysninger utvides for både leietaker og utleier.

Implementering av IFRS 16

Ved implementering av IFRS 16 må konsernet gjøre et valg i forhold til om det ønsker full retrospektiv anvendelse (endre alle historiske sammenligningstall) av standarden eller modifisert retrospektiv anvendelse. Konsernet har valgt å benytte en modifisert retrospektiv anvendelse.

Ved modifisert retrospektiv anvendelse må man foreta en ny beregning for alle tidligere operasjonelle leieavtaler, men uten å måtte endre sammenligningstall. Man kan benytte dagens marginale lånerente (rente per 1.1.2019) ved neddiskontering av kontantstrømmene både ved beregning av leieforpliktelsen og rett til bruk eiendelen. Ved beregning av leieforpliktelsen (nåverdien) er det bare utestående leiebetalinger som skal inngå. Ved beregning av rett til bruk eiendelen har konsernet valgt å beregne eiendelen som om IFRS 16 alltid har blitt benyttet, men med bruk av de praktiske forenklingene som standarden gir åpning for.

Konsernet har valgt å benytte seg av unntakene knyttet til leieavtaler med lav verdi og kortsiktige avtaler, dvs at disse vil blir kostnadsført. Konsernet har også valgt å ikke benytte IFRS 16 for leie av immaterielle eiendeler (leie av programvare m.m).

Konsernets leieavtaler er i hovedsak knyttet til leie av lokaler, i tillegg har vi noen leieavtaler knyttet til leie av møbler, kontorutstyr, kaffemaskiner og biler. Avtaler med lav verdi (virkelig verdi som ny) og som utløper i løpet av 2019 er ikke inkludert. Ved gjennomgang av avtalene har konsernet spesielt sett på om avtalen kan sies opp av utleier med kort varsel og om det er sannsynlig at utleier vil benytte seg av denne retten. Dersom utleier har en mulighet til å si opp avtalen på kort varsel, men det er lite sannsynlig at de vil bruke denne retten, er avtalen innarbeidet som en leieforpliktelse med en tilhørende bruksrett. Andre viktige faktorer som er blitt vurdert er om eiendelen er identifiserbar, dersom utleier har mulighet til å bytte ut/erstatte eiendelen/lokalene og det er sannsynlig at utleier benytter seg av denne retten, er eiendelen ikke innregnet.

Noen av kontraktene inneholder leie av lokaler, parkeringsplasser og lager. Disser er behandlet sammen som en kontrakt. Tjenesteelementer i avtalen som betaling av felleskostnader, rengjøring og kantine er ikke balanseført men kostnadsføres løpende.

Ved beregning av leieperioden er både opsjonsperioder og termineringsavtaler hensyntatt, dersom det er mest sannsynlig at disse vil bli benyttet. Er den uoppsigelige leieperioden langt frem i tid, og avtalen i tillegg har en mulighet for en forlengelse via en opsjon, er kun den uoppsigelige leieperioden lagt til grunn, da det er vanskelig å uttale seg om opsjonen vil bli tatt i bruk på nåværende tidspunkt.

Konsernet har benyttet leietakers marginale lånerente som diskonteringsrente da den implisitte renten har vært vanskelig å fastsette. Ved fastsettelse av den marginale lånerenten, er det tatt hensyn til økonomisk miljø, gjenværende leieperiode og sikkerhet. Det er naturlig å ta utgangspunkt i en referanserente. Selskapene i konsernet har tatt utgangspunkt i ulike NIBOR-renter avhengig av gjenværende leieperiode. Referanserenten er justert med en margin som hensyntar type virksomhet, økonomisk miljø samt type eiendel.

Effekt på regnskapet

Polaris Media har i hovedsak leieavtaler knyttet til leie av lokaler, men en gjenværende levetid på mellom 1 - 11 år. Konsernet har i løpet av 2018 kartlagt alle leieavtaler og egenkapitalen vil bli redusert med 27 mill - 31 mill som følge av innføringen av IFRS 16.


Endringer i regnskapsprinsipper og fortolkninger som:

Har trådt i kraft:

Anvendte regnskapsprinsipper er konsistent med prinsippene anvendt i foregående regnskapsperiode, med unntak av de endringene i IFRS som har blitt implementert av konsernet i inneværende regnskapsperiode. Nedenfor er det listet opp hvilke endringer i IFRS med virkning fra 2018 regnskapet som har vært relevant for konsernet, samt effekten dette har hatt på konsernets årsregnskap.

IFRS 15 Driftsinntekter fra kontrakter med kunder

IFRS 15 erstatter IAS 11 Anleggskontrakter, IAS 18 Driftsinntekter og tilhørende tolkninger. Standarden gjelder, med begrensede unntak, for alle inntekter som stammer fra kontrakter med kunder. IFRS 15 etablerer en fem-stegs modell for regnskapsmessig behandling av inntekter som stammer fra kontrakter med kunder og krever at inntekter er innregnet til det beløp som reflekterer vederlaget som virksomheten forventer i bytte mot å overføre en vare eller en tjeneste til en kunde.

IFRS 15 krever at virksomheter bruker skjønn, og tar hensyn til alle relevante fakta og omstendigheter når kundekontraktene vurderes i de ulike stegene i modellen. Standarden spesifiserer også regnskapsføringen for de marginale utgiftene knyttet til oppnåelse av en kontrakt og de utgiftene som foretaket pådrar seg for å oppfylle denne kontrakten. I tillegg krever standarden omfattende noteopplysninger.
Fra 1. januar 2018 har virksomheten anvendt IFRS 15. Konsernet har valgt å implementere standarden uten tilbakevirkende kraft, det vil si uten tilpasning av sammenligningstall. Medievirksomhetene i Polaris Media selger ensartede produkter som er separerbare fra hverandre i tråd med gjeldende bransjenormer. Salg av varer og tjenester skjer ved forskuddsbetaling eller med maks 60 dagers kreditt.

Annonsesalg kan skje mot bytteavtaler (barter), men i slike tilfeller faktureres leveransen fra hver av partene i henholdt til vanlige utsalgspriser, slik at bytteavtalen føres som en inntekt for det du har "solgt" og en tilsvarende kostnad for det du har "kjøpt". Det opereres i svært liten grad med salgsprovisjoner på selgernivå utover kortsiktige kampanjer på dags- og eller månedsbasis. Noen kundekontrakter har et variabelt element i seg når det gjelder fastsettelse av transaksjonsprisen, f.eks når det foreligger adgang til å returnere aviser, f.eks ved løssalg. Konsernet innregner inntektene fra varesalg netto etter fratrukket retur. Det foreligger ikke innregning av inntekter før informasjon om returer er mottatt. Innenfor annonsesalg kan produktene selges hver for seg eller i rabatterte pakker. Salgsvederlaget fra produkt solgt som pakker (inkludert rabatt) allokeres eller fordeles til de ulike produkter som er solgt som om de var solgt hver for seg. Det at inntekten først skal innregnes ved oppfyllelse av leveringsforpliktelsen vil ikke medføre endringer.

Etter IFRS 15 skal kunden innregne driftsinntekten når kontrollen over en vare eller tjeneste er overført til kunden. Alle driftsinntektene ble også før innføringen av IFRS 15, innregnet på leveringstidspunktet. Brukerinntekter har alltid blitt innregnet når avisen ble levert til kunden, annonse når kunden "klikket" på annonsen (digitalt) eller når annonsen ble publisert, trykkeriinntekter når det ferdigtrykte dokumentet ble levert kunden, eller når avisen/pakken ble levert sluttkunden ved distribusjon. Dette er ikke endret ved overgang til IFRS 15.

Etter IFRS 15 skal forskuddsbetalinger fra kunder presenteres som en kontraktsforpliktelse i regnskapet. Tidligere inngikk forskuddsbetalinger i annen kortsiktig gjeld både i balanse og note. Se note 17 Annen kortsiktig gjeld.

IFRS 9 Finansielle instumenter

Standarden trådde i kraft 1. januar 2018. Standarden erstattet IAS 39 og regulerer klassifisering, måling og regnskapsføring av finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser.
Tidligere standard IAS 39 hadde fire hovedkategorier av finansielle eiendeler og detaljerte regler knyttet til hver av kategoriene. IFRS 9 har en mer prinsippbasert tilnærming til om et instrument skal måles til amortisert kost eller til virkelig verdi. Etter IFRS 9 er det bare finansielle eiendeler med kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol, og som selskapet holder for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer, som skal måles til amortisert kost. Andre instrumenter skal måles til enten virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (OCI) eller til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. Overgangen til IFRS 9 vil ikke medføre endring i klassifisering for konsernets finansielle instrumenter, kun endring av begrepsbruk.

Alle egenkapitalinvesteringer måles fortsatt til virkelig verdi, men konsernet har valgt å presentere verdiendringene over OCI/andre inntekter og kostnader og ikke over resultatet. Det vil si at konsernet ikke endrer praksis fra tidligere, da de også historisk har klassifisert alle aksjeinvesteringer som finansielle eiendeler målt til virkelig verdi, hvor verdiendringene er ført over totalresultatet (OCI). Polaris Media er av den oppfatning at det ordinære resultatregnskapet bør vise et renest mulig bilde av den ordinære driften for konsernet. I regnskapet får man dermed skilt ut verdiendringene fra finanspostene og i stedet presentert de på en egen linje under totalresultat/OCI. Under IAS 39 var disse verdiendringene klassifisert som tilgjengelig for salg til virkelig verdi over OCI med reklassifisering over resultatet. Etter IFRS 9 klassifiseres de som egenkapitalinstrumenter til virkelig verdi med verdiendringer over OCI, og det er ikke lenger en mulighet å reklassifisere verdiendringene over resultatet.

Ved første gangs innregning er det valgfritt hvilket alternativ man velger, med den eneste begrensning at investeringer som defineres som «held for trading» må føres over resultat. Det er vurdert at «held for trading» p.t ikke er relevant for Polaris Media.

Valg av prinsipp gjøres på instrumentnivå, altså investering for investering. Det er med andre ord ikke et policyvalg.

Både etter IAS 39 og IFRS 9 skal alle derivater måles til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Som unntak fra denne hovedregelen kan sikringsbokføring benyttes (verdiendring over OCI) for derivater som er sikringsinstrumenter på utpekte sikrede poster i balansen eller mot transaksjoner i resultatet. Det er ingen instrumenter som blir påvirket av overgangen.

Finansielle eiendeler som er gjeldsinstrumenter med kontraktfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell med formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer skal måles til amortisert kost. Dette gjelder kundefordringer, andre fordringer og bankinnskudd. Disse postene ble etter IAS 39 klassifisert som utlån og fordringer mens de etter IFRS 9 klassifiseres som finansielle instrumenter målt til amortisert kost. Denne endringen av klassifisering fremgår av note 12 Kategorier av finansielle eiendeler og forpliktelser. Det er ingen endring i verken klassifisering eller måling for finansielle forpliktelser målt til amortiset kost ved innføring av IFRS 9.

Ny tapsmodell:
Etter IAS 39 skal nedskrivning for tap bare finne sted når det er objektive bevis for at en tapshendelse har inntruffet. Tapsavsetninger etter IFRS 9 skal baseres på forventet tap, uten en tilsvarende "terskel" (objektive bevis) som i IAS 39. Konsernet har under IAS 39 benyttet seg av anledningen til å gjøre en tapsavsetning på porteføljebasis også for fordringer som ikke er forfalt, med den begrunnelse at et objektivt tap har skjedd, men ikke dukket opp til overflaten (såkalt IBNR - Incurred but not reported). Konsernet har i all hovedsak fordringer som har korte forfall, noe som medfører uvesentlig forskjell i tapsavsetningene og overgangen til IFRS 9 har derfor ingeneffekt. Konsernet benytter den forenklede metoden (lifetime expected credit losses) på alle kundefordringer.

Konsernet har valgt å implementere standarden uten tilbakevirkende kraft fra 1.1.2018, dvs uten tilpasning av sammenligningstall.

Legg til i min rapport